I løpet av skolegangen er det flere ting man blir forventet å lære seg, men som ikke nødvendigvis alle lærere er like flinke til å lære bort. En av disse tingene er novelleanalyse. Spesielt mot slutten av videregående skole får man ofte beskjed om å analysere en novelle, og dette er også noe som kan komme opp på eksamen. Derfor er det lurt å lære seg de viktigste punktene for hva en analyse skal inneholde, og hvordan man skal tolke en novelle.

Det aller første man må gjøre når man skal analysere en novelle er å lese gjennom hele teksten først, og tenke gjennom hva den egentlig handler om. Mens du leser gjennom novellen den første gangen er det også greit om du noterer deg hovedpersonene, miljøet i novellen, fortelleren og synsvinkel. Er det andre ting som virker særdeles viktig mens du leser novellen bør du også notere deg det.

Når du har notert deg de første punktene kan du sette opp et analyseskjema med de punktene en novelleanalyse bør inneholde, og fylle inn dette skjemaet etterhvert som du leser gjennom novellen en andre gang. Når du så har fylt inn alle punktene i skjemaet vil det være mye lettere å skrive en god og sammenhengende analyse av novellen. Husk at selvom du går gjennom alle punktene i skjemaet er ikke dette nok, du må fortsatt skrive en god tekst med introduksjon, brødtekst med gjennomgående argumenter og til slutt en konklusjon av analysen din.

Referat

Dette er et punkt som ikke alltid er nødvendig i en novelleanalyse, men som kan være veldig grei å ha med i introduksjonen av analysen din for å si, med egne ord, hva novellen faktisk handler om. I referatet skal du skildre de viktigste begivenhetene i novellen, og spesielt trekke frem de punktene i teksten som er viktige for nettopp din novelleanalyse.

Komposisjon

I dette punktet skal du beskrive oppbyggingen av novellen. Det er greit å starte med hvordan novellen begynner; er det en introduserende novelle hvor du sakte blir ledet inn i handlingen, enten ved en forklaring av miljøet, stemningen, handlingen eller personene, eller begynner novellen midt i handlingen? Det kan også være greit å nevne om det brukes spesielle handlingsfremmende teknikker, som tilbakeblikk og hvor i handlingen klimakset kommer, i tillegg til om novellen avsluttes med en lukket eller åpen slutt. Husk igjen å trekke frem de punktene i handlingen som er viktige for din analyse.

Forteller

Det er to typiske fortellerstemmer, førsteperson- eller tredjepersonsfortellerstemme. I en førstepersonsfortelling vil fortelleren snakke om handling som skjer med han eller hun selv, dvs. jeg-form, og dermed er det mye lettere å knytte seg til hovedpersonen, siden det gjerne er mer følelsesbeskrivelser enn hvis handlingen skjer til en nøytral tredjeperson.

I en tredjepersonsfortelling vil fortelleren alltid beskrive handlingen som noe som skjer for noen andre, og alle personene i novellen blir beskrevet ved egennavn eller personlige pronomen. Det finnes to typer tredjepersonsfortellere: den allvitende fortelleren og den personbundede fortelleren. Den allvitende fortelleren vil beskrive alle personene likt ettersom alle karakterenes følelser og handlinger er kjent for fortelleren. Den personbundede fortelleren vil kun kjenne til en karakters følelser, mens alle de andre karakterenes handling blir beskrevet utenfra.

Synsvinkel

I dette punktet forklarer du fra hvilkeln synsvinkel leseren ser handlingen. Det finnes fire typiske synsvinkler.

1. Overpersonlig synsvinkel, der leseren vet mer enn det karakterene i novellen gjør.
2. Personlig synsvinkel, der leseren vet det samme som en av karakterene i novellen gjør.
3. Begrenset personlig synsvinkel, der leseren vet mindre enn det karakterene i novellen gjør.
4. Kombinert synsvinkel, som består av en kombinasjon av to eller alle av disse synsvinklene.

Miljø

Dette punktet kan inneholde flere typer miljø, ettersom novellens miljø kan bestå av enten geografisk miljø, sosialt miljø eller realistisk/urealistisk miljø, eller en kombinasjon av disse typene miljø. Det geografiske miljøet i handlingen kan ligge i forskjellige kontinenter eller land, eller i nærmere geografisk avstand, som i byen eller på landet. Det sosiale miljøet kan være sosiale klasser, etniske grupper eller aldersbestemte grupper. Det realistiske/urealistiske miljøet kan være en kombinasjon av de tidligere miljøene: det geografiske kan være i Oslo (realistisk) eller på Mars (urealistisk), det sosiale kan være en ung vestkantsgutt (realistisk) eller en gammel trollmann (urealistisk), eller det kan være mindre tydelige detaljer, som overnaturlige elementer eller overtro.

Personkarakteristikk

I dette punktet trenger du ikke å beskrive alle karakterene som er nevnt i novellen, men trekk frem de viktigste som har betydning for din analyse. Du kan velge å gi både en ytre beskrivelse, som alder, hårfarge og tydelige ytre kjennetegn, og en indre beskrivelse, om denne personens tanker og følelser. Velger du å gi en indre beskrivelse er det viktig å gi klare eksempler fra handlingen for disse beskrivelsene.

Språk og stil

Her er det viktig å tenke over hvordan språket påvirker handlingen. Er det et enkelt språk som brukes, eller brukes kompliserte ord og uttrykk med symbolikk og metaforer? Dette kan gi store utslag for tankene du har om hovedpersonene eller handlingen. Brukes det tydelig slang eller dialekt, eller et særdeles gammeldags språk vil dette lett gi assosiasjoner for leseren. Dette punktet kan veldig gjerne bli eksemplifisert med konkrete beskrivelser fra novellen.

Når du har gått gjennom disse punktene vil du enkelt kunne føye sammen disse punktene til en konkret og tydelig analyse. Husk å konkludere analysen med det du syns er viktig i novellen, for eksempel om det er et budskap du synes har kommet tydelig frem under handlingen, om du synes novellen er typisk for sin tidsperiode eller om det er ting du mener forfatteren kunne gjort noe annerledes. Ikke glem at teksten skal være gjennomgående, så du må skrive en godt argumentert tekst. Følger du alle disse punktene bør du komme deg greit gjennom skolens mange novelleanalyser.
Lykke til!