Hvordan ta abort



Har du endt opp med en uplanlagt graviditet, er det flere ting som må overveies. Det aller største spørsmålet en kvinne stiller seg i denne situasjonen er om man vil beholde barnet eller ikke, det vil si om man skal ta abort eller gå et normalt svangerskap. Dette er et veldig vanskelig valg for de fleste, og et valg man ikke bør ta lett på. Flere ting må overveies i denne prosessen, for eksempel om fosterets far skal involveres i avgjørelsen eller ikke. I Norge er det ikke et krav om at faren skal involveres, men for noen er det et valg de ønsker å ta.

For de som ønsker samtaler om valget finnes det gratis hjelp hos Stiftelsen Amathea, både før og etter at valget er tatt, og de tilbyr også gratis graviditetstester. De kan kontaktes alle hverdager mellom 08.00 og 20.00. For de yngre som har endt opp i en slik situasjon finnes det et senter som heter Sex og Samfunn som spesialiserer seg på ung seksualitet. De kan kontaktes på telefon, fax og e-post, eller besøkes både gjennom timebestilling og drop-in timer.

 

Kirurgisk abort

Når valget først er tatt om å ta abort er det et par ting som må bestemmes. Først og fremst må man finne ut av hvor mange uker man er på vei. Dette er fordi det finnes to typer abort, medisinsk (medikamentelt svangerskapsavrudd) eller kirurgisk abort. Kirurgisk abort blir kun utført etter syvende uke, mens medisinsk abort kan bli utført før syvende uke.
Kirurgisk abort utføres som oftest mens kvinnen er i full narkose, men kan også utføres med kun lokalbedøvelse. Full narkose blir ofte anbefalt siden en kirurgisk abort med lokalbedøvelse kan både være smertefull og oppleves mye mer traumatisk enn ved full narkose. Denne typen abort utføres ved at livmoren blir åpnet med klemmer, og både foster og morkake suges ut. Dette kalles en utskrapning, og tar ikke mer enn ca 5 minutter. Grunnen til at denne typen abort kun utføres etter syvende uke, er fordi faren for komplikasjoner rundt inngrepet er langt større før syvende uke.

 

Medisinsk abort

Før syvende uke blir man tilbudt medisinsk abort. Denne typen abort utføres ved at den gravide kvinnen drar på sykehuset og blir gitt to tabletter Mifegyne (virkestoff: mifepriston). Dette medikamentet hemmer vekst av graviditeten og bidrar til at livmoren vil støte ut det befruktede egget. Etter to døgn må hun tilbake til sykehuset for å få et annet medikament (misoprostol) som fremprovoserer rier satt inn i skjeden. Aborten vil som regel være ferdig i løpet av åtte timer. I 2010 var 73% av alle aborter i Norge utført ved medisinsk abort.
I noen tilfeller vil ikke fosteret støtes ut. Isåfall må kvinnen i tillegg få utført en kirurgisk abort. Dette er fordi fosteret vil allerede være dødt etter den medisinske aborten, og det er da viktig å få ut fosteret. Man kan altså ikke ombestemme seg dersom fosteret ikke støtes ut av livmoren.

 

Selvbestemt abort

Det er flere grunner til at det er viktig å vite hvor mange uker man er på vei. Dette er fordi den norske abortloven (vedtatt 1978) tilsier at selvbestemt abort kun kan utføres innen utgangen av den 12. uke. Abort kan utføres etter den 12. uke, men da må en nemd godkjenne aborten med hensyn til en rekke kriterier. Etter den 18. svangerskapsuke kan abort kun utføres dersom det er «særlig tungtveiende grunner for det». Etter den 23. uke vil et foster normalt sett være levedyktig, og en abort vil kun utføres etter den 23. uke dersom mors liv står i fare.

Dersom du har bestemt deg for å ta abort, husk at det er viktig å prate om opplevelsen etterpå. Det finnes flere sentre som tilbyr gratis veiledning og konsultasjoner. Det er ingen skam i å føle en tomhet etter en utført abort, selvom du vet det var det beste valget for deg eller fosteret, og rådgivning kan være en god hjelp.

Publisert:
Hvordan ta abort
3.7 - 3 stemmer